Det er igjen duket for årets julebord. Men dersom du skulle være så uheldig å komme til skade så er det ikke gitt at skaden er yrkesskadedekket.

Med julebordsesongen over oss aktualiseres spørsmålet om du er yrkesskadedekket på sosiale arrangementer i regi av arbeidsgiver. Det er nemlig ikke sikkert at skade du får, for eksempel på julebord, anses som en yrkesskade – selv om det er sjefen som har invitert til fest. Utgangspunktet er at skaden må oppstå mens arbeidstaker er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden, jf. folketrygdloven § 13-6.jkmnm3cincw-yutacar

Som nylig omtalt i Aftenposten den 25.11.16, avslo Trygderetten i år en 49-årig manns erstatningskrav etter skade på jobbens julebord. Mannen, som var edru fordi han var sjåfør til og fra julebordet, ble trukket ut av arbeidsgiver til å delta i en julebordlek. Arbeidsgiveren kastet seg over han i leken, noe som kom overraskende på den stakkars mannen. Han ble slengt bakover, og hodet og nakken traff gulvet.

Julebordet ble arrangert på arbeidsstedet, i regi av arbeidsgiver og var kun for de ansatte. Skaden skjedde imidlertid ikke i mannens betalte arbeidstid. Trygderetten mente at det ikke ville ha konsekvenser for mannens etterfølgende arbeidsoppgaver dersom han ikke hadde stilt opp på julebordet eller i leken. Arbeidsgiver ble ikke ansett for å ha hatt «legitime forventninger» om at mannen skulle ha deltatt i leken, og det ble lagt til grunn at det ikke forelå opplysninger om teambuildingsaspekter eller virksomhetsrettet siktemål med julebordet.

Denne julebord-kjennelsen omhandler noen av de sentrale momentene det legges vekt på i vurderingen av om det foreligger en yrkesskade ved sosiale arrangementer: om det er en forventet deltagelse og om formålet er teambuilding.

Avgjørelser om det foreligger yrkesskade pådratt på seminar belyser andre momenter som er av betydning: om arbeidsgiver betaler og om aktiviteten som utøves er en del av seminarprogrammet.

Høyesterett fastslo i Rt. 2014 s. 513 at arbeidstakers skade etter akeulykke var en yrkesskade. Siden akingen var en del av seminarprogrammet ble skaden ansett for å ha skjedd «i arbeid». Til forskjell fra julebord-kjennelsen så var seminaret faglig og arbeidsgiveren forventet deltagelse i akingen selv om slik deltagelse ikke var obligatorisk. Dessuten hadde akingen teambuilding som formål. Det ble også vektlagt at arbeidsgiveren arrangerte og betalte for akingen. Motsetningsvis ble arbeidstakers hode- og nakkeskade etter fall i forbindelse med forberedelser til å stå på slalåm under et hotellseminar i RG-2010-1 ikke ansett som å ha skjedd «i arbeid». Skaden til arbeidstakeren var dermed ingen yrkesskade. Begrunnelsen var blant annet at aktiviteten var valgfri og frivillig, i likhet med julebord-kjennelsen, og at arbeidsgiver ikke betalte.

Selv om julebord-kjennelsen kan virke streng, så er den nok i tråd med hvordan rettspraksis vurderer hvorvidt det foreligger en yrkesskade. Dette viser hvor viktig det er for arbeidstakere å utvise aktsomhet på sosiale arrangementer.

Indem ønsker med dette alle en gledelig julebordsesong, og oppfordrer til forsiktighet.

Kontakt